Jeg har en venn fra Australia på besøk i Siem Reap, og vi sitter i Tuk-Tuken på vei fra flyplassen til sentrum.
Tekst og bilder: Linda N. Thùy Nguyen
– Jeg er i Siem Reap i noen dager. Tror du jeg kan være med deg på jobb og se på hva du gjør?
– For å være helt ærlig, jeg vil ikke at du skal være med.
– Vil ikke? Jeg vil også gjerne hjelpe til med noe, føyer han til.
– Jeg setter pris på du ønsker dette, men dette er ikke den riktige måten.
Han ser ut som et stort spørsmåltegn. Han forventer seg ikke dette svaret og prøver å overbevise meg igjen:
– Men jeg ønsker virkelig å bidra med noe i noen dager. Leke med barna eller passe på dem? Bare å sette meg i arbeid. Jeg gjør alt.
Jeg jobber som lege og teaterinstruktør med barn mellom 3-7 år tilknyttet Senhoa Foundation. Hvordan skal jeg si dette uten å fornærme vennen min?
Det han spør om, letter muligens på hans samvittighet og nysgjerrighet, men det er på ingen måte for barnas beste. Barna trenger ikke at noen fremmede skal bryte inn i deres trygghetssone for å se på dem, være med dem, mate dem og/eller leke med dem i noen timer, dager eller få uker. De trenger ikke å danne relasjoner til mennesker som forsvinner like fort som de kommer. Det de iallfall ikke trenger, er at fremmede knipser noen bilder av dem for å vise det frem til familie og venner som feriebilder. Jeg anbefaler at man tenker seg godt om hva som faktisk veier tyngst- er det din egen interesse eller barnas beste?
– Senhoa har et strengt regelverk når det kommer til frivillige og beskytter ungene så godt de kan. Alle som ønsker å jobbe frivillige for Senhoa må være der over lengre tid. Det er fordi barna kan ha lett for å knytte seg til mennesker som viser omsorg. Gjennomtrekk i personale vil skape et ustabilt og utrygt miljø for barna, svarer jeg han.
Før jeg kom til Kambodsja måtte jeg gjennom intervju/samtale, ha konkrete arbeidsoppgaver og signere flere dokumenter som beskytter barna jeg skal jobbe tett med. Jeg ser nå verdien i dette.
Han er en av mange som kanskje ikke er klar over hva ansvarlig turisme går ut. Jeg ser i hans øyne at han føler seg litt brydd over at jeg har svart han så krass og direkte. Jeg får litt dårlig samvittighet for dette. Med håp om å gjøre ting litt bedre, forslår jeg han å hjelpe på andre måter.
– Det er mange veldedighetsprosjekter i Siem Reap som du kan være med på. F.eks gi bloddonasjoner til lokalsykehuset eller hjelpe til å bygge en brønn. Hvis det er større prosjekter, må du mest sannsynlig betale for å hjelpe til.
– Det er det dummeste jeg har hørt. Må jeg betale når jeg skal vie min tid gratis? Er du seriøs?
Jeg trekker pusten og teller til ti. Jeg merker at jeg har lett for å reagere når turister generelt ikke vet at de gjør mer skade enn nytte, selv med de beste intensjonene. Men jeg innser samtidig at det er ikke så lenge siden jeg selv hadde liknende oppfatninger før noen gjorde meg oppmerksom på det. Ja, det virker nok litt absurd at man skal betale når man jobber “gratis”.
Vel, la oss gjøre noe jeg er veldig glad i å gjøre – nemlig å zoome ut litt og prøve å se ting i perspektiv.
Mange organisasjoner har en daglig drift de må ta hånd om og et begrenset antall ressurspersoner. Når noen utenforstående ønsker å ta del i arbeidet, må organisasjonen faktisk å ta seg tid for organisere og følge opp dette. Det er ikke sånn at folk møter opp, man gir dem en spade og de begynner å grave uten videre. Eller hive dem inn i et klasserom og de kan starte å undervise. Folk trenger informasjon, oppfølgning, kontaktperson som kan svare på spørsmål og mye mer. Alle som har hatt opplæring med nyansatte, kjenner til at man bruker mye tid i denne perioden. Dette er ressurskrevende. Og siden ressursene er begrenset, vil det gå utover den daglige driften dersom man skal tilby alle som ønsket det en liten snarvisitt. Det vil rett og slett være feil bruk av tid og ressurser.
Ved å betale et beløp, kan du både støtte prosjektet økonomisk, for organiseringen og oppfølgningen av arbeidet du selv skal utføre.
– Organisasjonen jeg jobber ved, har nesten utelukkende lokale ansatte. De har for eksempel utenlandske frivillige som gir engelsk undervisning til lokale lærere. Ungene lærer dermed engelsk av lokale lærere. Det er på samme måten som jeg jobber, jeg lærer opp lokale helsepersonell og utdanner førstehjelpsinstruktører.
Målet må være at lokalbefolkningen skal være i stand til å stå på egne bein.
Mange vil gjerne vite hvor pengene går til før de donerer, og det er helt legitimt å ønske det. De fleste NGOer er en del av et rapporteringssystem og blir vurdert av eksterne aktører. Spør etter dette. Den informasjonen du finner der, vil si mer om organisasjonen er godt drevet enn den lille tiden du tilbringer med dem.
– Jeg vet at de fleste NGOer er takknemlige og tar deg imot med åpne armer hvis du kan bidra med minst 3-6 måneder av din tid til frivillig arbeid. Hvis ikke, er jeg dessverre redd for at du gjøre mer skade enn nytte.
Vennen min ser heldigvis ut til å forstå tankegangen min.
Jeg har også møtt meg selv i døra, som naiv, vestlig turist. Her er noen prinsipper om ansvarlig turisme som jeg har lært meg, der man kan være en del av løsningen og ikke problemet:
Du er på besøk
Ha kunnskap om destinasjonen du besøker – deres folk, kultur, historie, økonomi og miljø. Respekter deres skikker og kleskode. Lær deg noen fraser på deres språk. Husk at du er på besøk i noens hjem og daglige liv.
Lokal støtte
Støtt lokalsamfunnet. Kjøp fra lokale markeder og butikker. Spis på lokale restauranter. Bruk lokale guider og sjåfører. Bo på lokaleide hoteller og ikke de store hotelkjedene. Dette bidrar til at pengene sirkulerer i lokalsamfunnet og ikke til utenlandske eiere. Det gjør også at lokale kan beholde jobben sin.
Book direkte på hotellet du skal bo på. Da unngår du at store deler av summen går til bookingsagenter.
Pruting
Pruting er forventet i mange kulturer. Mange vil prøve seg og skru opp prisene når de ser at du er turist. Ikke bli sint, men prøv heller å være vennlig og si høflig at du kjenner til prisnivået. Det er lett å bli for ivrig, men ha i bakhodet at pengene du sparer kan tilsvare prisen på et familiemåltid for vedkommende den kvelden. Ikke spør om pris hvis du ikke er interessert i å kjøpe i utgangspunktet. Og jeg sier det igjen- man kommer langt med et vennlig smil og ved å bidra til god stemning.
Tigging og barnearbeid
Jeg skjønner at mange kan være fristet til å gi penger til barn istedenfor voksne, men det frarådes sterkt. Dette bidrar til foreldrene ser den økonomiske verdien i dette og holder barna utenfor skolen for at de skal tigge istedenfor. Prøv heller å støtte noe som har en mer positiv og langsiktig effekt. Finn et prosjekt, et helsesenter eller en skole å donere . Husk å sørge for at organisasjonen du støtter, er en seriøs aktør.
Hvis alle turister var bevisste på konsekvensene av barnearbeid og tigging, vil vi heller ikke ha et marked for det. Vi ønsker at det skal være voksne som skal tjene pengene og barna være trygt hjemme og gå på skolen. Ja, jeg vet at det er lett å synes synd på barna. Ja, jeg vet de kan være veldig sjarmerende. Ja, jeg vet at de har et tøft liv. Men å selge postkort og armbånd vil ikke fikse det. Skole vil antakeligvis bidra til det.
Barnehjemsturisme
Det er en økende trend at flere turister ønsker å besøke et barnehjem på reisene sine. Noen barnehjem tar dermed imot turister og tar betalt for at turistene skal få leke med ungene i et par timer. Som nevnt tidligere, burde dette ringe alarmbjeller hos flere. Dette handler dessverre mer om penger og ønske om sterke og genuine inntrykk enn om barnas velferd. Barn skal ikke bli utsatt for å eksponering med vilt fremmede mennesker, og de skal heller ikke bli utnyttet i foretningsarbeid. Barna bør skånes for stadig fremmede mennesker som kommer innom med mat og gaver til dem.
I flere barnehjem blir barna separert fra sine foreldre, tatt ut av skolen og lært opp til å være falske “barnehjemsbarn”. Ingen seriøs barnehjem ville tillate turister å komme innpå barna uten strenge forholdsregler. Det er blant annet kjent at barnemisbrukere forsøker å komme nær sårbare barn via organisasjoner og barnehjem.
Sexturisme
Barnesexindustrien blir ofte et stort problem der voksen prostitusjon allerede er utbredt. Gi støtte til veldedighetsprosjekter som jobber med forebyggende arbeid mot menneskehandel rettet mot sårbare barn, f.eks gjennom utdanning og helsetilbud. Og jeg gjentar igjen: Ikke gi penger til barnetiggere. Det kan oppmuntre dem til å forsøke nye og farligere metoder for å skaffe penger.
Ha innsikt og vis forståelse
Ha disse tankene i bakhodet og være bevisst på dine handlinger. Da blir reisen din mye bedre, både for lokalsamfunnet og deg selv.
Alt vil ikke gå etter planen og alt trenger heller ikke å bli som først antatt. Endringer, hindringer og forsinkelser er en del av opplevelsen. Ikke bruk mye energi på å bli oppgitt, sint eller finne noen å legge skylden på. Vær tålmodig, ha innsikt og vis forståelse. Vær vennlig, høftlig og positiv – da løser det meste seg skal du se!
God tur!