Det var på tide med en fantastisk dramafilm. About time er nettopp det, fantastisk.
Anmeldt av: Maria Ludvigsen
About Time bruker reise i tid som sitt største virkemiddel for å fortelle en historie om kjærlighet, og om livets opp- og nedturer. Vanligvis ødelegger slike virkemidler mer enn de skaper. Det er sjeldent jeg i det hele tatt gidder å se filmer som handler om reise i tid, men jeg er glad jeg så denne. Aldri før har jeg sett en film der det å reise i tid fungerer på en så troverdig måte. Helt uten høyteknologiske apparater eller funksjoner og helt uten teite ekstraeffekter, klarer hovedpersonen å reise tilbake i tid for å forandre fremtiden. Til tider er det faktisk så troverdig at jeg er på nippet til å teste det ut selv.
Hovedrollen spilles av Domhnall Gleeson, som ved første øyekast verken er tiltrekkende eller sjarmerende. Ti minutter ut i filmen er jeg dødsforelsket i både han og karakteren han spiller. Sjarmen hans hopper ut av skjermen, tar tak i meg, og gir ikke slipp – ikke en gang ved filmens slutt. Motspilleren Rachel McAdams er og har alltid vært ekstraordinær, det er hun også i About Time. Sammen er de stjerneskudd og solnedgang på samme tid.
Ikke bare er dette en god dramafilm, men til tider er filmen så morsom at den også hører hjemme i komediehylla. Mye av dette skyldes at Bill Nighy spiller faren til Tim (Domhnall Gleeson). Jeg har aldri sett en film der Bill Nighy ikke er i sitt ess, og denne filmen er intet unntak. Han er sjarmerende, hysterisk festlig og genial. Han er morsom, men han går aldri over grensen og holder seg på et jevnt nivå hele veien. Jeg gleder meg alltid når jeg ser han skal til å åpne munnen.
Denne filmen har alt. Den er dyp, og den får deg til å tenke. Den er morsom og den er søt. Den er sjarmerende og den er genial. Filmen varer i over to timer, men det føles som om den så vidt varer i en halvtime. Den underholder fra start til slutt og den er annerledes. Jeg blir utrolig takknemlig hver gang jeg kan oppdage noe nytt, for gudene skal vite at det er mye repetisjoner. About Time har selvfølgelig også noen klisjeer men her har regissøren Richard Curtis fått det til å fungere.
About Time er skrevet og regissert av Richard Curtis, som også har hatt regien på Love Actually. I tillegg har han et imponerende resymé når det kommer til hva han har skrevet. Tydelig en mann det er verdt å ta en «titt» på, og følge videre med på.
Filmmusikken er også helt genial. Den gjør de fantastiske stundene enda bedre. Stemningen og settingen kommer ut av skjermen og plasserer seg tett inntil oss som ser på. Vi får være med, og vi får kjenne på det filmens karakterer føler og opplever.
About Time er en film man ikke kan gå glipp av, det er lenge siden jeg har sett en så fantastisk drama – og det var på tide med en dramafilm av dette nivået. Filmen passer for alt og alle, uten at det selvsagt er noen garanti for at akkurat du liker den. Fra meg blir det full pott og seks øyer på terningen – beste filmen jeg har sett på lenge.