Til Statsministeren og øvrig folkevalgte i Norges land
Abraham-saken.
De siste dagene har jeg forstått at det sitter tusenvis av kidnappede mennesker i Sinaiørkenen. De holdes der, tortureres, lemlestes, tømmes for organer og blir brukt til utpressing av familie.
Jeg fikk telefon fra Abraham. En venn fra Eritrea. Han sa jeg måtte hjelpe han, at han hadde vondt. Vondt? I foten? I magen? ”Min bror er kidnappet. Han er tatt til Sinaiørkenen.” Jeg forsto ikke hva han mente, hva han snakket om. Kidnappet? Sinaiørkenen? Jeg kan knapt geografien ”der nede”.
– Abrahams bror var i militæret i Eritrea (det er ikke helt det samme som her). Han befant seg på grensen til Sudan, og ble tatt til fange der og fraktet 200 (!) mil – til Sinaiørkenen.
– Abraham forteller meg at det ikke er første gangen – at han vet om tre andre familier i Kragerø som har vært utsatt for det samme. Jeg har vanskelig for å tro det jeg hører! De vil ha 33 000 dollar. Eller selge Hagos, som broren heter, sine indre organer til – de som måtte kjøpe sånt.
– For å vise meg hva han snakker om viser han meg klipp på YouTube. Det er opptak av lik funnet i sanden – bakbundet, oppskjært, tømt for innvoller.
De neste dagene ser jeg på dokumentasjon fra CNN, BBC, NRK, jeg leser artikler og dokumenter. Det går opp for meg at det sitter 1000-vis av kidnappede mennesker i fangenskap i Sinaiørkenen. At Hagos bare er èn blandt tusner, at de lever i torturleire hvor grusomhet ikke har noen grenser – og at de har vært der lenge.
Jeg oppdager at, ikke bare Abraham, men mange norsk-eritreiske familier har levd med trusselen om drap på et familiemedlem om de ikke betaler. Jeg får tilsendt historier gjennom NRK: En familie i Bærum betalte nylig 40.000 US-dollar for sin nevø – en onkel på Furuseth betalte 20 000 kroner for sin slektning. Jeg blir vàr på arbeidet til Meron Estifanos, en svensk-eritreisk journalist som har lagt ned åresvis med arbeid for å dokumentere sannheten. – Intervjuer med hundrevis av mennesker i fangenskap, av tidligere fanger og av familiemedlemmer.
Det føles som jeg drar bort et forheng – bak det kommer tusenvis av mennesker frem, kravlende over sanddynene. De er kidnappet. De holdes fanget i torturleire – og brukes som organbeholdere og utpressingsmiddel. Du vil ikke vite hva de holder ut, hvordan dagen gryr.
Det fortelles at leger i Kairo sender sin bestilling og at de kommer ut med mobile operasjonssaler. De kommer for å ”høste” organer. Henter ut det de skal ha og kaster restene i sanden. Så putter de varene i en rene sterile bokser og kjører inn til byen for å ”redde et liv”.
Sannheten er så ubehagelig at jeg blir kvalm! Lamslått ! Og dypt sjokkert!
Dypt sjokkert over tafattheten vi som lever på denne kloden utviser ved å ikke befri disse menneskene.
Dypt sjokkert over unnfallenheten ved å la det vedvare – på tross av at vi vet om dem.
Og skuffet – over det Norske Demokratiet som lar norsk-eritreiske familier stå alene i en slik situasjon.
– Abraham snakker med de som holder Hagos fanget. De kjefter på han og spør etter pengene. Abraham spør etter sin bror. I dag sa de at de hadde brukket beina på han. At han lå på gulvet og ikke kunne snakke.
Jeg tar det opp – og filmer. Sinaiørkenen, Eritrea og beduiner ”fyller” stua mi. Det er absurd og vannvittig!
Abraham har ikke 33 000 US-Dollar. Vi samler inn penger – på en konto i lokalbanken, via Facebook – Det er absurd og vannvittig! Henvender oss til politiet, Kripos, UD, Ordføreren, Statsministerens kontor, Utviklingsministeren, ambassader. Vi får ikke svar på spørsmålene våre –
Vi hjelper til så godt vi kan. Det er òg helt vannvittig! At det er tilfeldigheter og ”småfolk” med hjerterom som avgjør forhandlingene om Hagos sitt liv.
Hva er det med Sinaiørkenen Statsminister?
Mange av de kidnappede er ”oppsop” – på vei fra elendighet i sitt eget land til Israel. Noen tenker kanskje, i en kynisk verden, at kidnapperne gjør Israel en ”tjeneste” ved å ikke la ”elementene” komme frem?!
Jeg har sett verden fjerne diktatorer. Jeg vet at demokratiske land kan tvinge andre land til svar, til reaksjon, til handling, med eller mot sine egne interesser og ønsker – det handler om vilje fra omverdnen. Vi gjør hva vi vil, når det passer oss. Det kommer bare ann på hvor viktig vi synes saken er.
Er det sånn at viljen til å ”gi en slant” skal avgjøre om Hagos kommer levende fra det eller ei? Er det sånn at det er tilfeldighetsavhengig om mennesker i Sinaiørkenen blir reddet?
Det er tusenvis av dem – vi vet hvor de er – skal vi ikke redde dem?
Hvordan kan så mange kidnappende mennesker holdes i fangenskap over så lang tid av små beduingrupperinger- hvis verden ikke vil ha det sånn?
Og hvorfor ble Hagos bror kidnappet 200 mil fra der han er nå? Er Eritreere med norske og vestlige brødre og søstre en lukrativ vare å stjele å selge videre?
Abraham er norsk. Han kommer fra Eritrea og er vokst opp der. Han har fullført integrering- og utdannelsesprogram og har grønt lys på alle lamper.
Vi har blitt spurt av journalister om han er norsk statsborger – til det må jeg si at han ikke har hentet passet sitt – for som han sier selv: ”Jeg har ikke tenkt å reise noen steder.”
– Nå vet jeg at familier i Norge blir utsatt for utpressing av beduinstammer i Sinaiørkenen. Men jeg vet ikke hva Norges folkevalgte har tenkt til å gjøre med det.
Det må jeg og Abraham og alle andre som ønsker det – få vite!
Desiree Penzo.
Kragerø 20.06 2012
For mer informasjon om saken se disse sidene. Men det advares om sterke bilder og videoer:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.8208928
http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8112530
http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8107378
http://edition.cnn.com/2011/11/03/world/meast/pleitgen-sinai-organ-smugglers/index.html