En mann og hans gitar

Noen artister gir deg bare noen opplevelser som du husker for livet. En morgen i 2001 satt jeg og så på God Morgen Norge, og der var Vidar Busk i forbindelse med slippet av plata Venus, Texas og der sang han Goodnight Moon. Siden den gang har den sangen hengt ved meg, og det var den jeg gledet meg mest til å høre på Rockefeller.

Foto: Jessica Ryan

Vidar Busk er en allsidig sjel som har tatt med seg en god bit av USA hjem til Norge etter han turnerte der i flere år med bluesartisten Rock Bottom. Her i Norge er han kjent som gitarist, vokalist, låtskriver og plateprodusent. Han opererer innenfor flere sjangre deriblant blues og soul men han har også hatt prosjekter med fokus på swing og rock. Han har gitt ut plater både solo og med forskjellige band. Men den tingen han nok er mest kjent for er live opptredenene og etter å ha fått med meg denne konserten skjønner jeg hvorfor.

Det skal sies, jeg har aldri vært noen bluesfan, men jeg har respekt for sjangeren og opprinnelsen. Blues har sin opprinnelse i de afroamerikanske miljøene fra starten av 1920 og har siden vært med å danne noe av utgangspunkt for sjangre som jazz, Bluegrass, RnB og Hip Hop. Det er en variert stil med utgangspunkt i afrikansk musikk, såkalte negro spirituals og arbeidersanger og låtene har gjerne lange historier med mye tekst. Tekstene i seg selv handler ofte om triste opplevelser og ting som rett og slett gjør vondt i sjela, som kjærlighetssorg, mangel på arbeid og den slags.

Jeg kunne gått gjennom setlist og sånn, men en Vidar Busk konsert handler om en opplevelse, ikke nødvendigvis lange forklaringer av låter. Jeg kjenner heller ikke alt materialet til Busk, men det jeg kan si er at jeg ble imponert over selve showet. Mye fokus var selvsagt rundt mannen og hans gitar, men han hadde også med seg et strålende band som komplimenterte han bra både på instrument og vokal. Og hva kan jeg si, den mannen er noe innihelsikke god på gitar! Det var helt rått å følge med mens han spilte, og hvilke innlevelsen han har, selv om han garantert har spilt disse låtene til det kjedsommelige. Når det kommer til vokalen har den endret seg en del oppover åra merker jeg, nå ligger den å dirrer et sted mellom Joe Cocker og BB King. Den mannen virkelig elsker det han driver med og sånn blir det bra konsert av. For meg var andre halvdel av konserten den beste, for da var det mer materiale som jeg kjente til deriblant favoritten min Goodnight Moon.

Lyden var gjennomført bra, bare noe småtteri å utsette på et par punkter der det var noe kluss med lyd fra mikrofoner som ble lavere eller forsvant. Lys showet var også bra, det sto godt til showet selv om det virket som det var litt samme greiene som ble kjørt hele tiden. Men alt i alt dannet det fine rammer for konserten som forøvrig varte ikke mindre enn 2 timer og 15 minutt uten pause. Det er en av de lengre konsertene jeg har vært på! Busk hadde en jevn og god kontakt med publikum innimellom slaga, for det skal godt gjøres å connecte ordentlig med publikum når man er så inni musikken når man spiller.

 

Foto: Jessica Ryan
Foto: Jessica Ryan

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *