Nightcrawler

Lou Bloom er arbeidsløs og gjør hva som helst for å tjene til livets opphold, inklusive selge sjelen.

Lou Bloom bor i Los Angeles og har ikke akkurat flust med penger, så han stjeler for å klare seg helt til han en dag blir vitne til en trafikkulykke og en frilanser som filmer dette. Han forstår fort at dette er det penger i, og stjeler en sykkel for å få penger til et kamera og en politiradio. Etter å ha fått bilder han mener er gode nok kontakter han de lokale nyhetene og håper på å få solgt materialet.

Spennende i etisk grenseland

Denne filmen balanserer hele tiden i krysset mellom totalt skruppelløs og glede over den amerikanske drømmen. Den drømmen som sier at alle kan klare å bli rike om de jobber hardt nok for det. Den drømmen som sier at alle har muligheter, selv de som er skruppelløse. Jake Gyllenhaal er helt rå i rollen som Lou Bloom, som med en form for barnslig entusiasme tar fatt på sitt nye yrke, samtidig som den kynismen han utviser får han til å se ut som en psykopat. Dette er uten tvil en av fjorårets mest undervurderte rolleprestasjoner.

K72A1737.tif

Noe av det som er veldig interessant med denne filmen er historien i seg selv, så Dan Gilroy sin Oscar-nominasjon for beste originale manus er velfortjent. Den tar et skråblikk mot en stadig mer kynisk mediebransje, og dens aktører. Samtidig som den også viser at media faktisk gir folket det folket vil ha. Uten seertall, overlever ikke media, og dermed må de vise det folk ønsker. Og i de fleste ligger det en slags morbid lyst til å se mennesker i sine verste øyeblikk.

Den stiller også en del interessante spørsmål i forhold til yrket som journalist. Vi ser jo stadig her i Norge at grensene mellom nyhetene og journalistene faktisk viskes ut og de blir ofte del i sine egne nyheter. Det forventer stadig oftere at journalistene helst skal stå midt i der det skjer, og selv kjenne faren på kroppen, ellers er det ikke bra nok. Lou Bloom som representerer dette her i filmen, lever helt i etisk grenseland når det kommer til journalistikk, ettersom han tilbakeholder viktig informasjon for politiet og selv oppsøker kriminelle han vet er skyldige.

Fjorårets mest undervurderte

Dette er en av fjorårets absolutt beste filmer både med tanke på manuset og skuespillerprestasjoner som er utrolig sterke over hele linja. Det er spennende å se hvordan Gyllenhaal leker seg frem i det etiske grenselandet, og hvordan han rettferdiggjør sine handlinger for seg selv. Selv om han er så til de grader ufordragelig så liker du han allikevel litt. Han er jo selve personifikasjonen på den amerikanske drømmen, eller?

Vi beveger oss stort sett i et veldig mørkt Los Angeles, noe som av og til er en utfordring ettersom det ikke er alle scener som er godt nok lyst opp. Samtidig gir dette et ekstra preg av realisme som gjør filmen mer interessant. Her er det ikke snakk om å holde seg på respektfull avstand til ofrene i ulykkene man filmer, her skal det være detaljer og det skal være intimt. Filmen er med andre ord et bilde på nettopp den kyniske bransjen den viser frem.terning5

Dette er en film alle i mediebransjen bør få med seg. Et undervurdert lite mesterverk.

Anmeldt av Jessica Ryan

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *