Fagforbundet vil heve de lavtlønte

Oslo (NTB-Mats Rønning): Lavtlønte kommuneansatte har hatt svakere lønnsvekst enn sammenlignbare grupper de seneste årene. Det akter Fagforbundet å rette opp i lønnsoppgjøret.

– Vi skal sikre våre medlemmer en rettmessig andel av den økonomiske veksten, sier forbundsleder Mette Nord.

De siste årene har fagarbeidere og ufaglærte kommuneansatte sakket akterut i forhold til industriansatte, kommunale ledere og offentlig ansatte med akademisk utdannelse, framholder hun.

Ifølge Fagforbundet har arbeidere og funksjonærer i industrien i gjennomsnitt fått 5.800 kroner mer i lønnsøkning hvert eneste år siden 2009. Gapet i lønnsvekst mellom ledere og arbeidere i kommunesektoren steg med 52.832 kroner fra 2008 til 2013, viser beregningene.

Hovedårsaken er at ledere og akademikere i kommunene forhandler lønn lokalt.

– Dette kan ikke fortsette. Etterslepet må kompenseres, sier Nord.

3,5 prosent

Fagforbundet viser til statsbudsjettet og antyder en ramme for oppgjøret i offentlig sektor på rundt 3,5 prosent. Det er langt over hva NHO ser for seg. I frontfagsoppgjøret er arbeidsgivernes målsetting å holde rammen på 2-tallet.

– Vi må ta igjen etterslepet fra de siste årene og da må rammen opp sammenlignet med industrien, sier Nord til NTB.

Sikring av kjøpekraft er hovedkravet foran kommuneoppgjøret. Det må hovedsakelig skje gjennom generelle tillegg fastsatt i sentrale forhandlinger, mener Fagforbundet.

En annen arbeidstakerorganisasjon – Akademikerne – har det motsatte utgangspunkt. I flere oppgjør har kravet derfra vært et større innslag av lokal lønnsdannelse.

– Også akademikere er tjent med et samfunn der lønnsforskjellene er små. Det viser ikke minst erfaringene fra finanskrisen i Europa, sier Nord.

Vil ta tid

Foruten de rene lønnskravene som Fagforbundet vil fremme overfor arbeidsgiveren KS, vil retten til full stilling og fast ansettelse stå sentralt. Det samme gjelder krav om heving av tillegg for ubekvem arbeidstid og garantiordninger for likelønn.

– Vi kommer også til å følge opp Stortingets behandling av offentlig uførepensjon og sikre gode vilkår når det gjelder avtalefestet pensjon og tjenestepensjon, sier hun.

En annen utfordring for partene i offentlig sektor, er selve tidsløpet som er satt. Først sent i april vil oppgjøret i privat sektor være ferdig, og det gjør det lite sannsynlig med et forhandlingsresultat før mekling i offentlig sektor.

– Vi ønsker selvsagt å komme fram til en løsning i oppgjøret, men det vi ser er at det nesten er umulig å få lagt fram noen økonomiske tall før helt på tampen, sier Nord.

Debut

55 år gamle Mette Nord overtok som leder av Fagforbundet i fjor. Forgjengeren – markante Jan Davidsen – hadde dårlige minner fra sitt første lønnsoppgjør. Det var i 1992 og endte i storstreik.

– Målet er jo å finne en løsning uten at vi går i streik, men streik er nå det virkemiddelet vi har dersom vi ikke kommer til enighet, sier Nord, som selv har et lass med erfaring som tillitsvalgt og Ap-politiker, også fra forhandlingssituasjoner.

– Men det hviler et spesielt ansvar på den som leder forhandlingene, erkjenner hun.

Det er kravoverlevering i KS-oppgjøret 3. april, oppgjørene i staten og Spekter-området følger 7. april, mens forhandlingene i Oslo kommune innledes 8. april. (©NTB)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *