A CHORUS LINE: MORSOM INNIMELLOM

A Chorus Line går nå på Chat Noir i Oslo. Forestillingen varer i to timer uten pause, noe som for meg føltes som en evighet.

Anmeldt av: Maria Ludvigsen

Det er ingenting som er veldig galt, eller kjempedårlig med denne forestillingen, men dessverre er det svært lite som er fantastisk eller ekstraordinært. Både dansingen og syngingen oppleves som middelmådig, og selve historien og måten den fortelles på oppleves som intetsigende og langdryg.

Både Hilde Lyrån og Trond Espen Seim er med i forestillingen, og takk gud for det. Likevel er de for lite på scenen og for lite i fokus til at dette i seg selv blir redningen. Jeg visste for øvrig ikke at Hilde Lyrån var så god til å danse, dette var en ny side hun fikk vist frem i A Chorus Line.

Scenen er proppet med sjarmerende mennesker med fine kropper, og hver og en av karakterene får fortelle sin historie. Disse skuespillernes tilstedeværelse, og de små historiene som fortelles er stykkets styrke og klare høydepunkt. Uten disse ”finessene” ville det vært tynt. Det at scenen er proppfull tror jeg også er en del av problemet. Det er for mange karakterer, og for mange små historier. Det er ingen klar hovedperson, ingen man heier spesielt mye på. Jeg syns det blir for tynn historiefortelling. Dessuten virker scenen også til tider for liten.

Jeg opplever at energinivået faktisk ikke er hundre prosent, jeg savner det lille ekstra, og jeg satt gjennom hele forestillingen og håpet på at den skulle starte skikkelig, eller i alle fall på et eller annet tidspunkt ta av. Det gjorde den ikke. Det aller siste nummeret, som for så vidt virker helt malplassert, har i hvert fall litt trøkk i seg, kule kostymer og en god mengde glitter. Da er også energinivået på 100%, men det er jo litt i seneste laget å gire på rett før applausen skal mottas, eller kanskje det kalles taktikk?

Det som gjør de langdryge to timene ålreite, er de små, men veldig festlige kommentarene og replikkene som får publikum til å le, og som alltid er tatt på kornet og får frem noen små, men geniale poeng.

For å oppsummere så er A Chorus Line morsom INNIMELLOM, men det holder ikke. Jeg innrømmer at mitt dårlige inntrykk kan ha noe å gjøre med at jeg ikke fikk med meg handlingen i så stor grad som jeg burde, men jeg tror ikke det er min egen feil. Derfor kan det godt hende at forestillingen falt bedre i smak hos dem som har sett den før, i filmversjon eller andre oppsetninger – men for meg var det ingen topp opplevelse. Jeg blir nødt til å sammenligne med andre musikaler jeg har sett, som det jo har blitt en del av, A Chorus Line havner langt nede på lista.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *