Trance

Når Danny Boyle lager film er forventningene skyhøye. Min personlige mening er at han aldri har klart å toppe det han fikk til med ikoniske Trainspotting. Han klarer det ikke med Trance heller.
Anmelderne kaller det «moderne film noir med en twist». Anmeldt av Anne B.Kalvik

En annen vil kanskje ikke strekke seg lenger enn å kalle det «ekstremt vanskelig å følge med på». Du tror du har skjønt plottet, så hopper handlingen i en helt annen retning.

James McAvoy spiller Simon, som jobber i et auksjonshus som har spesialisert seg på eksklusiv kunst. Han har tidligere vært avhengig av gambling, og har masse gjeld. Franck (Vincent Cassel) er en kriminell mann med penger, som betaler ned Simons gjeld, og vil ha stjålet et sjeldent Goya-maleri som gjentjeneste.

Det skjer et uhell under ranet og Simon havner i koma. Når han våkner vil Franck og gorillaene hans vite hvor Simon har gjemt maleriet. Problemet er bare at Simon har hukommelsestap. Franck tror på Simon og lar han velge seg en hypnose-terapeut som skal prøve å få tilbake hukommelsen hans. Han velger seg Elisabeth Lamb, (Rosario Dawson) som finner flere ting som var godt gjemt i Simons hode.

Danny Boyle er en joker i regissørverdenen. Det er tydelig i Trance at han liker å kødde med publikum. Han har klippet sammen stykker av virkelighet, hallusinasjoner og flashbacks og man bruker mesteparten av tiden på å prøve å sy det sammen.

Boyle er ambisiøs. Han har en unik signatur. Problemet er at Trance blir for smart for sitt eget beste. Det er så mange lag i denne filmen, at når man kommer til kjernen har man nesten glemt hva den handlet om. Og akkurat det er skikkelig skuffende. 

TRASA-991.DNG

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *