Løft for psykiatri og rus – sykehus på vent

Legeforeningen mener bevilgningen til noen av de mest sårbare pasientgruppene er grunnleggende positivt. Den offentlige helsetjenesten vil med dette få nødvendig avlastning og pasientens behov for behandling og rehabilitering styrkes. Legeforeningen vil i denne sammenheng understreke at det må stilles klare krav til kvaliteten og retningslinjene for økt bruk av private tjenestetilbydere.

Pasientenes behov for et forutsigbart og kvalitetsmessig godt behandlingsforløp skal alltid være en primær forutsetning, uavhengig av eier. Det er spesielt viktig at pasienter med kroniske og sammensatte lidelser blir ivaretatt.

Nødvendig utnyttelse av ledig kapasitet

Økende sosial ulikhet i helse er et samfunnsproblem. Innretningen på private helsetjenestetilbud må også bidra til at de svakeste får tilbud i tide. En sterk offentlig helsetjeneste er bærebjelken i det norske velferdssamfunnet. Et godt samarbeid mellom offentlige og private helseaktører vil kunne gi bedre service til pasientene og god pasientflyt, uten unødvendig venting. Dette må skje gjennom omforente kvalitetsmål og faglige retningslinjer.

Legeforeningen støtter forslaget om å øke refusjonsandelen fra 40 til 50 prosent. En høyere andel stykkprisfinansiering vil gi rom for aktivitetsvekst i sykehusene. ISF-ordningen må gjøres mer treffsikker med tanke på faktisk ressursbruk, reell verdi av utførte tjenester og strukturelle endringer i organiseringen av spesialisthelsetjenesten.

Helsesektoren får ekstra bevilgninger på totalt 390 millioner kroner i den nye regjeringens budsjettforslag. Av bevilgningsøkningen på 300 millioner til spesialisthelsetjenesten er 255 millioner beregnet på økt kjøp av private tjenester innen rus, psykisk helsevern og rehabilitering. Budsjettforslaget legger til rette en vekst i pasientbehandlingen på cirka 2,6 prosent. I den avgåtte Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag var den estimerte veksten i pasientbehandlingen på 2, 3 prosent. 45 millioner går til økt kjøp av MR-undersøkelser hos private radiologiske virksomheter.

Grunnleggende utfordringer består

Under valgkampen var Bent Høie tydelig på at de offentlige sykehusene trenger minst 12 milliarder kroner i friske midler de neste fire årene, altså minimum 3 milliarder i året. Legeforeningen har forståelse for at den nye regjeringen har begrenset handlingsrom så raskt etter overtakelse, men forventer at sykehusløftet følges opp i revidert nasjonalbudsjett i mai neste år.

De overordnede bevilgningene til helse- og omsorgssektoren må fortsatt økes. Sykehusene trenger en investeringspakke som kan dekke det eskalerende etterslepet på bygg og medisinskteknisk utstyr som er dokumentert i Legeforeningens investeringsrapport. Disse store utfordringene krever betydelig investeringsvilje.

Budsjettforslaget til regjeringen legger ikke opp til økte bevilgninger for å styrke legetjenestetilbudet i kommunene. Samhandlingsreformen legger opp til nye forventninger og økt aktivitet, uten at forslaget tar hensyn til dette i tilstrekkelig nok grad. Legeforeningen etterlyser en nasjonal legevaktreform og en økning av den totale legedekningen i kommunene for å møte de demografiske utfordringene og styrke den akuttmedisinske kjede.

Legeforeningen mener i tillegg at det er uheldig at frukt og grønt-ordningen fjernes fra skolen. Ordningen har vært viktig for å redusere sosiale helseforskjeller gjennom en felles arena for barn og unge.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *